SKAPELSEN.

Da Vårherre skapte
Husmora,
var han uenderlig sliten.
Hele uka gjennom
hadde han skapt
og nå satt han igjen med
en masse rester.

Han spurte seg selv:
Hva i all verden skal
jeg gjøre med alle disse
restene?
De er jo en mangfoldighet.

Han strøk seg trett over
pannen og tenkte:
Menn har jeg jo egentlig
nok av.Dessuten er mannen
guddommelig,
og jeg kan ikke skape
noe guddommelig av rester.
Kvinner burde det ikke være flere av,
for de etr lettsindige og provoserende.

Han grublet en stund på dette-og han sa:
Kansje jeg skulle skape et menneske som
er litt annerledes enn de andre?
Med dette mangfold av rester,
kunne det bli et slags reservemenneske.
Et menneske som ikke stakk seg fram,
men som var der, og kunne brukes etter behov.

OgVårherre handlet raskt.

Han samlet sammen restene av alle han hadde skapt-
av pedagoger, leger, prester, rådmenn, psykologer,
teknologer, diplomater, politi, rester av
alt-mulig-menn og alle de andre, spedde på med
kjerlighet, bitterhet , underdanighet, opprørstrang,
glede, fortvilelse, ansvarsfølelse, likegyldighet, utholdenhet,
utålmodighet -kort sagt-alle de egenskaper han mente
dette mennesket burde ha, og så tømte han det hele i en sekk.
Til slutt slengte han oppi en liten klype selvfølelse, og et par hjertesukk.

Så knyttet han for, og ristet sekken til innholdet ble en slags masse.
Av denne massen skapte han så et menneske
- en kvinne - og han kalte henne HUSMOR.

Og Vårherre så med tilfredshet på sitt verk, og sa: Sannerlig sier jeg dere!
Dette er det beste jeg har skapt!!