tirsdag 1. april 2008

Uten Venner Har du Ingen Ting


Det var en gang en liten gutt som lett ble sint. Hans far gav ham en neve spiker og sa til ham at hver gang han ble sint, skulle han gå ut bak huset og slå inn en spiker i stakittgjerdet.
Første dagen slo gutten inn 37 spiker. Etter noen uker lærte han seg å kontrollere sitt sinne og antall spiker han slo inn minsket hele tiden. Han merket at det er lettere å beherske sitt sinne enn å slå inn en spiker i et stakitt.
Til slutt kom den dagen da gutten ikke ble sint en eneste gang.
Han fortalte dette til sin far og denne foreslo at han skulle dra ut en spiker fra stakittet hver dag han ikke ble sint i det hele tatt. Dagene gikk, og etter en tid kunne gutten fortelle sin far at det ikke fantes en eneste spiker igjen i stakittet.
Da tok faren guttens hand og leide ham ut til stakittet. Der sa han til gutten: Det var bra gjort, min sønn, men se på alle disse hullene. Dette stakittet blir aldri mer som det har vært.
Når du sier noe i sinne, etterlater du nettopp et slikt arr. Som om du skulle stikke en kniv i et menneske og dra den ut igjen. Det spiller ingen rolle hvor mange ganger du ber om forlatelse, skaden er allerede skjedd. En skade forårsaket av et uvennlig ord gjør like vondt som et fysisk slag...

Hjerne-test



Litt Forskjellig

Ifgøle en udnerøkslese ved Cmarbigde Uinevrisett sipller det
ignen rlloe i hvliken røfgekkele boktsvanee er.
Det estnee som er vkitig er at føtsre og stise boksatv er
på rktiig setd.
Retsen kan vræe hltuer til bluter og du kan ftotsart lsee uetn
prblomeer.
Dtete er frodi den mnesnekliege hrjene ikke lseer hevr
boksatv for seg slev, men odret i sin hleeht.

Mrekleig ikke snat?




Et smil kan gi dagen din et løft.... :-)
Et smil kan gi deg en god følels....:-)
Et smil kan få deg til å forstå at noen tenker på deg...
Smil tilbake det kan redde dagen til mange...

Litt om egen erfaring av Dis-Chat..

Tålmodighet,hmmm mangelvare hos meg!!!!Men jeg har nå en vrien slekt også da,må unnskylde meg selv litt..Det eneste stedet jeg har møtt andre med samme aner er i det åpne Landskapet i Indianer land(Odal)Lurer fælt på hvordan det ville gått uten den hjelpa en får på Dis-Chat.Selv om jeg tok kurs i Slektsforskning i 95,så syntes jeg ikke at jeg lærte noen ting,mener det var 5 kvelder som en var på Undervisning og 2 Lørdager i Statsarkivet.Haha men fikk jo Kompetansebevis...Nei Dis-Chat er tingen!!!
Alle er sååååå hyggelige der,jeg har nok slitt ut mange på denne tiden jeg har vert der inne,enkelte må jo bare ha alt inn med Teskje,hark hark.Men jeg lærer etterhvert.Data er helt nytt for meg,da jeg startet i 95 så gikk det i Papir og Blyant.Mange permer å mye rot,så mye rot at jeg ikke selv stolte på det jeg hadde notert ned.Så jeg startet helt på nytt med å lete etter Slekta mi.Legacy er slektsprogramet jeg endte opp med,jeg er veldig fornøyd med det.Sliter med å få alt inn i hue,men en får ta det litt å litt.jeg har ihvertfall fått system,å greier å finne tilbake til kilder ol,selv sendt inn til Distreff har jeg fått til,med litt hjelp da hehe,Lærer best i Praksis jeg.Data har jeg ikke tatt i før,så jeg er nok veldig usikker på mye ennå.Er kun på det som har med Slekt å gjøre og på Nettby og Origo.lærer ikke noe der vøtt.Nei jeg får ta tiden til hjelp å bli flinkere til å prøve meg frem på Dataen ikke være så redd for å gjøre noe galt.Selv med det har jeg fått hjelp på Dis-Chat.Hadde kun bitteliten skrift og småe bilder.Da hadde jeg greid å tulle med Innstillingene da.Hjelpa var på Dis-Chat den vøtt.. Poff så var alt i orden igjen.Hmmm hva skulle jeg gjort uten Dis-Chaten....