Uten Venner Har du Ingen Ting

Det var en gang en liten gutt som lett ble sint. Hans far gav ham en neve spiker og sa til ham at hver gang han ble sint, skulle han gå ut bak huset og slå inn en spiker i stakittgjerdet.
Første dagen slo gutten inn 37 spiker. Etter noen uker lærte han seg å kontrollere sitt sinne og antall spiker han slo inn minsket hele tiden. Han merket at det er lettere å beherske sitt sinne enn å slå inn en spiker i et stakitt.
Til slutt kom den dagen da gutten ikke ble sint en eneste gang.
Han fortalte dette til sin far og denne foreslo at han skulle dra ut en spiker fra stakittet hver dag han ikke ble sint i det hele tatt. Dagene gikk, og etter en tid kunne gutten fortelle sin far at det ikke fantes en eneste spiker igjen i stakittet.
Da tok faren guttens hand og leide ham ut til stakittet. Der sa han til gutten: Det var bra gjort, min sønn, men se på alle disse hullene. Dette stakittet blir aldri mer som det har vært.
Når du sier noe i sinne, etterlater du nettopp et slikt arr. Som om du skulle stikke en kniv i et menneske og dra den ut igjen. Det spiller ingen rolle hvor mange ganger du ber om forlatelse, skaden er allerede skjedd. En skade forårsaket av et uvennlig ord gjør like vondt som et fysisk slag...