tirsdag 16. september 2008

Kildenes troverdighet

I en artikkel i VG 6 mai 2005, blir det satt spørsmålstegn vedrørende oppgitte farskap. Bortimot 6000 av babyene som blir født i Norge hvert år, har i virkeligheten en annen biologisk far enn mannen de blir fortalt at er pappa.

Mannen vet ikke om noe annet enn at han er far til konas eller samboerens barn. Han oppdrar dem, og føler for dem, som om de var hans egne. Og barna vokser opp i den tro at mannen de kaller pappa, selvfølgelig er faren. Men i virkeligheten har moren vært utro. Og det får som regel aldri noen vite.

-Dette skjer ved en av ti fødsler, sier psykolog og professor ved Universitetet i Bergen, Frode Thuen.
Han baserer tallet på flere undersøkelser som er gjort i ulike land.
Studiene har i utgangspunktet vært gjort pga. arvelige sykdommer, der familier er fulgt i generasjoner. I slike sammenhenger har det kommet fram at i gjennomsnitt hver tiende mann umulig kan være i familie med sine barn.

-Riktignok er ingen av undersøkelsene fra Norge, men det er ingen grunn til å tro at forholdet skal være annerledes her, sier han.
Hvis det er tilfelle, vil altså i gjennomsnitt 6000 av de bortimot 60 000 borna som fødes i Norge hvert år, i virkeligheten ha en annen far enn den alle tror er faren.

Omtrent det samme resultatet kommer Rikshospitalet fram til når de foretar DNA-tester i forbindelse med transplantasjoner.

Ja,ja vi får bare fortsette med å følge Kirkeboka,og Håpe det beste....

4 kommentarer:

Vidar Øverlie sa...

Dersom det er 10% som har feil far i Norge så er det 2-3 ganger så høyt sammenlignet med det man antar i en del andre land som vi liker å vise til. Da blir det veldig fort forskjell på de biologiske og juridiske farlinjene i anetalva.

Jane's sa...

nifst å tenke på...

...meg : sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Petter Stene sa...

Er det noen grunn til å tro at det var bedre før ? At kirkeboka virkelig har rett ? At gårdskona ikke tok en runde i høyet med gårdsgutten og endte opp med å "skylde" på mannen. Noe å tenke på. Er slektsforskning av den grunn helt meningsløs, da man ikke har en snøring sjanse på å være HELT sikker ? Skremmende er jo bare fornavnet :)